Stikkord: Royal League

Daus!

Molboer, Elefantøl, Gasolin, Aqua, røde plastikkhestetarmer med wienerpølse inni, Løkken Camping, Jeppe på Bjerget, Estedgade og Gitte fra Nyhavn. Alle har vi ting vi forbinder med Danmark og som vi har latt oss inspirere av.

Ta den forgangne Greven for eksempel. Tør vedde på at han hadde lest, og kanskje grovt misforstått, H.C. Andersens kjente historie om ”Den lille piken med fyrstikkene”, før han satte fyr på kjerka oppe i åsen. Jeg sier ikke at H. C. Andersen visste at han kom til å bli stor innen satanistmiljøet, men det er lov å bruke huet. Det er lov å tenke litt fremover i tid….men la oss først tenke litt bakover…

Husker dere 80-tallet? Det var da vi som er godt voksne nå, fikk vårt første møte med ”danske piger”. Ikke det at vi hadde tatt turen over Skagerrakk med Holger Danske, nei vi sto i videobutikken, ved den hylla som inneholdt filmer med skyting, zombier, Bruce Lee og bilkjøring. På VHS, Beta eller System 2000. Der sto vi helt til vi var aleine i butikken. Først da tusla vi bort til han sleske tjukkasen som jobba der og spurte om han hadde noe under disken. Hadde vi flaks så dro han fram ”Viel spas im die ratata, mit Helga und Klaus” eller en heller dårlig dubba schläger med John Holmes. Hadde vi uflaks så pekte han mot hylla med ”sengekanten filmene”. Filmer som var godt brukt, litt falmet i farvene og som gjerne het ”Fræk dverg på sengekanten” eller ”Den vilde rørlægger på sengekanten”. Nå var det ikke dølle danske filmer godt innafor norsk sensur vi ville ha. Vi ville ha action. Vi trengte ikke en Claus og en Gitte fra Nyhavn som tørrjukker, mens det høres ut som om begge to skal føde. Du blir ødelagt av sånne filmer i oppveksten. Vi blei det. Det er disse blide danskene, som vi har så vondt for å hate, som har skylda for at norske tenåringer til langt ut på 80-tallet trodde at et samleie blei gjennomført med klærne på og til et øredøvende spetakkel.

Nei, det er ikke lett å hate danskene. Danskene er jo så jævla godmodige og blide, alltid. Detter dem og brekker et bein i alpinbakken, ja så kommer det et lite ”Uha”, dem er like blide. Får du dem i grillen på bilen din så er det ”Uha, er det en ’84 modell Sierra, Uha fed bil, mann”. Og dem er fortsatt like blide. Det er så man slutter å bremse ned ved fotgjengerfelt i Danmark, en ulykke er en fin måte å komme i kontakt med den blide lokalbefolkningen på.

Jeg var på e-cup i ishockey i Danmark tidlig på 90-tallet. En av klanens staute ambassadører sto i baren og nøt godt selskap og godt drikke. Samtalen var både lystig og høyrøstet når karen kjente at naturen krevde sitt. I stedet for å gå glipp av noe, (et toalettbesøk tar jo tid, jo det tar tid, jo det gjør det, joda det tar tid selv om du ikke vasker deg på henda) så dro han, forsøksvis diskret, frem utsyret og lirket det opp i lomma på en dresskledd danske. I og for seg noe som kan legge en demper på stemningen selv i de lystigste lag. Det som så skjedde er et eksempel på den omtalte godmodige mentaliteten til dansker. Dansken med dressen får en svak og sildrende følelse av at noe er galt, snur seg skremt og ser rett i navelen på vår mann. Dansken finner raskt ut at det kan være greit å legge stoltheten sin til side. Han ber med
dempet stemme personalet om å rydde opp. Barkeeperen ber høflig vår mann om å ta seg en luftetur og ikke komme tilbake før det er gått minst 15 minutter. DET er blid, dansk håndhevelse av lov og orden, det…

Et spørsmål jeg regner med at alle nordmenn har stillt seg er: ”Hvorfor Legoland?” Hvem fikk den ideen? Har du sitti hjemme aleine en kveld og tenkt at nå kunne det vært kult å ringe til alle jeg kjenner, så kunne de komme ta med alle legoklossa sine, og så kunne vi bare sett hva som skjedde? Nei, du har ikke det. Du har sikkert ikke legoklosser en gang. Det står ”3-5 år” på pakkene, og da er det sikkert en grunn for det. Når du får en kasse med 30 øl for en hundrings, så bruker du for pokker ikke tida til å bygge ting i Lego. Men er du en blid danske, ja så ser du vel annerledes på ting.

Et annet spørsmål jeg regner med har streifet de fleste er ”Hva kjøper danskene på danskebåten?”. Prisene er de samme som på land, vareutvalget er det samme som på land, ja til og med pølsene er like røde som de er på land. Det er dyrere i baren på båten enn i land. Hvorfor tar dere danskebåten da? Er det bandet om bord som trekker dere? ”I just called to say i love you” 15 ganger i løpet av en kveld med ungarsk aksent? Selv ikke 15 Gammel Dansk og en håndfull Fernet Branca hadde ikke fått meg til å synge med. Ja, ja hver sin smak, men jeg forbeholder meg retten til å mene det er pussig med dansker i en Tax-Free butikk.

Dansk turistråd har forresten verdens dårligste reklame. ”Det er dejligt å være norsk i Danmark”. Dere har misforstått totalt, mine danske venner. Det er deilig å være bajas i Danmark. Norsk er det deilig å være hvor pokker som helst.

Erasmus Montanus klarte å overbevise Mor Nille om at hun var en sten. Ikke til noe forkleinelse for det gamle slepeankeret, men det må sterkere lut til enn Erasmus Montanus om de skal komme hit i trua på at de skal ta poeng. Og har de den trua, så våkner de garantert opp som Jeppe på bjerget fredag morgen. Like desillusjonerte og like tomhendte. Møt opp kjære vålerengafamilie, møt opp kjære landsmenn. Dette er ikke gigantenes kamp. Det er derimot en kamp mellom Nordens konger og Nordens narrer. Det kan bli en festlig og målrik affære. Møt opp og hyll NÅtidens og FREMtidens lag, Vålerenga. På torsdag blir det ekstra deilig å være norsk. ”Uha, 0 poeng og 5 mål i røven, men det var sjov!”. Jeg regner med at danskene takler det forventede nederlaget på samme blide og nesten likeglade måten som de takler alt annet.

En trøst for danskene må det være at de ikke får det i dresslomma denne gangen. Jeg lover at vi kommer til å pisse på dere igjen, men denne gangen blir det kun på banen og på tribunen.

Velkommen kjære Rooligans og god kamp!

Ps. Etter å ha sett nivået på de danske laga i Royal League har vi endelig fått svaret på ”alle vet at Jeppe drikker, men hvorfor drikker Jeppe?”.