Spillerbørsen 2013

Tallenes uklare tale er klar. Kolonner summert og dividert. Alt og ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Årets spiller(e) er kåret

I et land med kollektivt sviktende regneferdigheter legges det ned uforholdsmessig mange arbeidstimer til ære for individet i lagsporten fotball.

Verden vil bedras. Vi har overdreven ærefrykt for tall. Det er bare å hive sifrene ut i lufta etter innfallsmetoden for deretter, med mer eller mindre ulovlige matematiske triks, se tallene falle til jorda i et avslørende mønster på samme måte som kaffegrut.

Vi veit for eksempel at vi skal være forsiktige med å regne gjennomsnitt på tall som ikke representerer entydige tallverdier, men som for eksempel står for synsing om ballbehandling. Likevel gjør vi det. Antagelig fordi VG har gjort det i femti år uten protester. Vi bare nevner det så dere ikke i ettertid skal komme trekkende med at sildehuene i VPN ikke har peil på tallbehandling.

VPN har, som flere aktører i spillerbørsbransjen, satset på titallsystemet. På en skala fra 1 til 10 verdsettes innsatsen til spillerne som har vært på banen i minst 20 minutter. Motstandere har vi aldri verdsatt, så det blir alltid en Vålerenga-spiller som kåres til BB (banens beste). Genialt.

Ved sesongslutt kan vi summere tallene og dele på antall brukte spillere og antall kamper. Da finner vi ut hvor godt Vålerenga spilte den sesongen. Vi sier kan, fordi den øvelsen til nå ikke har blitt utført. Men om vi prøver, ender årets Vålerenga-lag opp med en sterk toer ( 2.3 ) en karakter som ville bli tolket som rein spillerhets og mobbing om vi hadde klistret den på enkeltspillere.

Vi har delt ut 339 karakterer, der den dårligste tellende karakteren har vært 3 og den har vi delt ut kun 22 ganger. At Vålerenga da som lag ender opp med 2.3 er mildt sagt oppsiktsvekkende, men i og med at det stemmer forbløffende med virkeligheten anno 2013 kan vi ikke skjønne annet enn at VPN har en spillerbørs i verdensklasse og børssettere i Einstein-format.

Årets lag
Vi gjorde det enkelt, tok et leggsammen-kurs og plukket ut de elleve spillerne som hadde samla flest poeng i løpet av året:

Kongshavn (127) – Solli (90), Muri (106), González (86), Lecjaks (90) – Grindheim (114), Fredheim Holm (101), Hæstad (99) – Berre (114), Børven (107), Calvo (107)

Det enkleste sies å være det beste, men metodikken var nok i enkleste laget … eh… like enkel som enkelte i laget … så vi analyserte elendigheten nærmere og endte opp med årets gjennomsnittslag. Her er det de elleve med høyest snitt pr spilte kamp som har fått plass:

Årets gjennomsnittslag
Hirschfeld kommer inn. Ikke i stedet for, men i tillegg til Kongshavn. Ja, i år haddde vi virkelig trengt to målvakter i hver jævla kamp. Og børsbildet blir mer og mer virkelighetsnært siden ingen av forsvarsspillerne holder mål til årets gjennomsnittslag. Men det gjør Aaron Samuel, noe som viser hvor dønn elendig det var å kvitte seg med ham. Her er Vålerengas best rangerte gjennomsnittsspillere:

Kongshavn – 5.8
Grindheim – 5.7
Calvo – 5.4
Hirschfeld – 5.3
Fredheim Holm – 5.3
Hæstad – 5.2
Berre – 5.2
Zajic – 5.1
Samuel – 5.1
Kastrati – 5.0
Fellah – 5.0

Årets spiller

Før opptellinga ante det oss at Gudmund Taksdal Kongshavn, kongen i kassa, lå godt an, men at han ville få sterk konkurranse av landslagsspillerne våre, Grindheim og Berre. De to sistnevnte endte på 114 poeng, Kongshavn suste inn til 127.

I løpet av sesongen delte vi ut to åttere på spillerbørsen. Begge gikk til Kongshavn. Ingen har vel glemt kampene på Åråsen og på Lerkendal der han holdt solid internasjonal klasse.

Det som derimot ikke kommer fram er kampen mot Godset i Drammen i høst. VPNs børssetter ble så deprimert at han ikke klarte bedre enn dette:

– Taksdal Kongshavn 1, resten noen hakk over.

Banens beste
Vi kåret BB 26 ganger i løpet av sesongen. I nevnte kamp mot Strømsgodset var det bevisst at vi lot det være. Men i kampene mot Haugesund borte og Odd og Sarpsborg heime legger vi ikke all skylda på spillerne, bare litt.

Vi må bare vedgå at VPN-redaksjonen står for sin del av publikumssvikten denne sesongen og spesielt i runde 9, 17 og 25 da vi heller ikke hadde folk foran TV-skjermen.

Det er derfor en aldri så stor mulighet for at denne lista burde se annerledes ut. De som husker noe fra de tre uteglemte kampene får skrike ut i kommentarfeltet under så vi ærer de som æres bør.

Inntil videre står vi med denne celebre elleveren av bestemenn:

Grindheim – 5 ganger
Kongshavn og Calvo – 4 ganger
Børven – 3 ganger
DFH, Lecjaks og Fellah – 2 ganger
Berre, Bojan, González og Hæstad – 1 gang

Årets landslagsspiller
Helt til slutt, en kåring uten støtte i matematiske formler og tallmagi. VPNs magefølelse og magiske fotballforståelse levner ingen tvil: