Vålerenga – en spissfabrikk?

De siste årene har vi hatt mange gode spisser. Fordelen er mange mål, ulempen er at de blir fort solgt.

Nå etter at nyheten om at Kjartansson blir solgt til Kina, så følte vi for å ta en titt bakover i historiebøkene. Har vi hatt mange gode spisser? Eller bare virker det sånn?

2014 – Vidar Örn Kjartansson
Som vi alle vet så slo Vidar Örn Kjartansson rekorder i Vålerenga med sin scoringsteft.

Med 25 mål på sine 29 spilte seriekamper skrev han seg inn i klubbhistorien som tidenes toppscorer.  29 år etter at vi sist hadde en toppscorer i toppserien, Jørn Andersen (1985), skulle vi endelig få en spiller som banka inn mål jevnlig i stor stil. Det var lenge snakk om at han kunne nå 30 mål da han i midten av september sto med 24 mål etter 22 spilte kamper. Jørn Andersen beholder imidlertid snittrekorden med sine 23 scoringer på 22 seriekamper. Uansett, et målsnitt på 0,86 per kamp er ganske bra!

Hadde det ikke vært for at vi var ditto dårlige bakover så kunne det fort blitt medalje på Vidar i 2015. Men sånn gikk det altså ikke. Vi endte med 59-53 i målforskjell.

Solgt for: 25-30 millioner

2012/2013 – Torgeir Børven og Marcus Pedersen
Etter 2013 sesongen ble Børven solgt til nederlanske Twente, men først skulle han score litt for Vålerenga.

Han kom til Vålerenga fra Odd Grenland i august 2012. I 2012 fikk han 10 kamper og scora 2 mål, mens det i 2013 løsna litt mer. Da stoppet han på 9 mål på 29 kamper. I 2013 ga det et målsnitt på 0,31 per kamp. I cupen spilte han 7 kamper og scora 7 mål i sin tid i Vålerenga.

Etter at Børven dro til Twente har det blitt 22 kamper og skarve 4 mål.

Solgt for: 5-6 millioner

I 2012 hadde vi også en annen spiss på plass. Nemlig Marcus Pedersen. Han spilte 15 kamper og scoret 8 mål. Et snitt på 0,53 per kamp der altså. Utover det var 2012 sesongen da vi hadde en haug med spisser: Ibba Laajab(nå Bodø/Glimt), Veigar Páll Gunnarsson, Chad Barret, Ahmed Sulemain, Chuma Anene, Tosaint Ricketts og Aaron Samuel.

2011 – Huff..
Ja, 2011 ble et eneste huff på spissplass. Få scoringer ble kompensert for med et tett forsvar.

På topp var dette sesongen der Veigar Páll Gunnarsson kom inn og skulle vise hele Norge hvorfor både Vålerenga og Rosenborg ville ha han. Det endte med 13 kamper og 3 mål. Ikke mye å skrive hjem om der altså.

Bojan Zajic ble faktisk toppscorer i 2011 med 8 mål, tett fulgt av André Muri og Fegor Ogude med 6 mål hver. Ikke mange spisser der altså.

Andre spisser Vålerenga hadde i 2011 sesongen var Yssouf Kone (1 mål), Isaac Boakye (1 mål) og Chuma Anene (1 mål).

Men det var en spiller Vålerenga eide som skulle bli toppscorer i 2011. Mos var leid ut til Tromsø og scoret 17 mål på 29 kamper for nordlendingene. Deretter ble han solgt til FC København for cirka 8 millioner kroner.

2008/2009/2010 – Moa
2010 ja. Det var året vi scoret mest i Tippeligaen med 69 mål. Takket være de mange scoringene tok vi til slutt sølv, 7 poeng bak Rosenborg.
Moa scoret fantastiske 15 mål på 20 kamper i 2010. Det ga et målsnitt på 0,75 per kamp. Som vanlig så kan man ikke score så mye i tippeligaen uten å bli solgt og 17. august 2010 var det slutt. Da forsvant Moa til Hannover 96.

De to sesongen scoret han også litt, men det ble med 23 kamper/9 mål i 2008 og 24 kamper/6 mål i 2009. Totalt endte Moa på 67 kamper og 30 mål for Vålerenga.

Solgt for: 10-12 millioner.

En annen som scoret mye mål i 2010 var den hjemvendte Luton Shelton som putta 12 mål på 28 kamper. Mannen som kunne løpe fra alle var en ny mann etter at han kom tilbake fra Danmark. Og Shelton ble ikke solgt før i 2011.

Av andre spisser i 2010 så scoret Mos 5 mål og Bengt Sæternes 7 mål.

Konklusjon
Siden 2008 så har Vålerenga fått opp og frem en del spisser. Moa, Mos (takk Tromsø), Børven og Kjartansson har alle kommet inn og prestert bra før de ble solgt til utlandet.

Tar vi regnestykket så har Vålerenga solgt spisser for 48-56 millioner kroner siden 2010. Tar vi i tillegg med salg av Håvard Nielsen (22 millioner) og Luton Shelton (13 millioner) så er vi på rundt 90 millioner kroner, som Vålerenga har solgt angrepsspillere for på 5 år.

Så ja, kanskje er Vålerenga en fabrikk for angrepsspillere. Det som hvert fall er sikkert er det at vi har solgt alle sammen for mer enn vi kjøpte de for. At vi klarer å utvikle de videre gjør oss uansett attraktive når vi nå skal ut på markedet å hente ny spisser.