2.mai 1965. Viking på Bislett. Hat trick av Bruno. Leif Eriksen banens beste. Bohemene sparka inn åpne låvedører i et skrøpelig Viking-forsvar i andre serieomgang i gullsesongen
Terningkast 2 i VG var standard for de fleste kampene i de to første serieomgangene i 1965. Serieåpningen var ikke mye å skryte av for noen, bortsett fra Lyn, da. Seriemestrene fra 1964 var favoritter til seriegullet og hadde kommet best i gang. Etter overbevisende 4-1 i Steinkjer skrev VG:
Joda , Lyn er på rask vei mot storformen og det en trøster seg med i Steinkjer er at man er overbevist om at de aller fleste lag har lite å hente mot Lyn.
Den som levde fikk se, men foreløpig toppet Lyn tabellen og VG brukte fett på overskriften som utbasunerte at Lyn hadde tre mann på ukas lag. Som om det var noe. Hva med Vålerenga? Det var spissene Einar Bruno Larsen og Leif Eriksen og midtstopper Thorvald Larsen som sørget for slagkrafta i ukas lag denne gang.
Vålerengen – Viking 4-0 (1-0)
Snaut 6000 tilskuere på Bislett, omtrent halvparten av hva Skeid trakk mot Fredrikstad to dager tidligere (11.500). VG ofret ikke mye trykksverte på Vålerenga i denne kampen. Dette var hva vi fant:
Leif Eriksen viste såpass framgang fra kampen i Fredrikstad at han likså godt ble kåret til banens beste. Han fora Bruno med baller nok til et hat-trick, en skåring før pause og to etter. Det siste målet sørget hurtigtoget Per Knudsen for. Vi ser at VG er i ferd med å sende Viking ned i andre etter andre serieomgang. Uten å røpe for mye medgir vi at VG fikk rett.
Bruno klatret til topps på skåringsstatistikken, ett mål foran en hekkeløper fra Skeid.
Kilde: VG arkiv
LIFFY
Sjefsbohemene var Terje og Bruno, det er udiskutabelt, men Leif «Liffy» Eriksen forsvarte like udiskutabelt sin plass på pallen som en god nummer tre. Han hadde to gode skuddbein som han brukte titt og ofte. Litt for ofte sier VPNs mann i Nordre Sving 1965, men ofte nok til å bli toppskårer i eliteserien 1963 med 16 mål.
75-årsdagen hans er rett rundt hjørnet, 25-årsdagen tilbrakte han på Bislett i kamp mot Lyn. Det vi husker ham mest for i gullsesongen var serieavslutningen i Steinkjer der han ga alt. Det skal vi prate om når tida er inne.
BRUNO
Einar Bruno Larsen skal vi også skrive mer om i denne serien om 1965. Nå nøyer vi oss med spørsmålet: Bruno, er det et fornavn eller et slektsnavn?
At foreldrene til Bruno skulle treffe blink med avkommet, var ingen bombe. Faren, Egil Bruno Larsen, var jo blant landets beste bueskyttere, det veit de fleste. At mora til Bruno, Anny, også tilhørte landets ypperste bueskyttere, er kanskje ikke fullt så kjent. Vi har gravd fram en liten sak fra nynorskland mellom fjell og fjord i vest :
I 1974 vart Firdaveitsla født. Den bestod av eit komplett ferietilbod med bogeskyting og laksefiske i elvane våre. Då baud vi inn til veitsle (gjestebod) hovdingen Egil Brunar og møya hans Anny Den Skotrappe (NBF sin president Egil Bruno Larsen og kona hans Anny).
Anny Bruno Larsen vart kalla Anny Den Skotrappe fordi ho skaut så lynande fort. Når dei andre damene held på å førebu seg på å skyte første pila (det vart skote 3 piler i kvar serie) – då var Anny ferdig med sine 3 og var klar til å gå tilbake over ventelinja.
Frå heimesida til Odd Rønnestad – bogeskyttargruppa i Eid IL
Der fikk dere den, dere som trodde Bruno var et fornavn !
Les også: Vålerengen 25. april 1965
6 kommentarer til «Fire piler i hjertet – Viking ned i andre?»