Og hva gikk det av Steinkjer som kom til Oslo for å blande seg inn i tet-kampen etter hjemme-aleine-festen mot Skeid i forrige runde? 5-1 til Oslo-laget og to trøndere i fokus

Vålerengen har vist en dalende formkurve i de siste kampene, og dette pluss en skadet Knut Presterud har ført til at Oslo-publikumet får se et noe forandret VIF lag på Bislett i kveld. Det mest interessante med VIF-laget er unektelig Per Skjerwen Olsens comeback i norsk toppfotball! Han spilte noen kamper for «Sotaklubben» i 1963, men i fjor var han ute av bildet. I år har han vært med på treningen for fullt og Steffens lar ham altså få sjansen og det mot Edgar Stakseth. Vi kunne tenke oss en lettere motspiller å «debutere» mot.

VG før kampen

 

Men ingen fare. – Edgar Stakseth var langt fra den farlige stopperen vi så på Ullevål, skrev Ragnar Larsen i Aftenposten, og siktet til 3-0 seieren mot Jugoslavia bare to dager tidligere. Og Lille-Pettern som var usynlig i første omgang blomstret etter pause. Særlig den aller siste spikern i kista, mål nummer fem, var spektakulær

 

Om kampen skriver Ragnar Larsen at den var ganske underholdende selv om ikke spillet var på topp:

– Steinkjer hadde ballen mer enn VIF, men det var klasseforskjell på de to lags angrepsspill. Etter en jevn første omgang ledet VIF 2-1 ved pause. I andre omgang hadde ikke VIF så mange angrep men de aller fleste førte til store chanser.

– Steinkjer lyktes ikke denne gang. Arne Kotte har sin eleganse i behold, men går jo ikke lenger i nærkamp. Innimellom hadde vi følelsen av at alle de andre skulle kopiere hans elegante stil. Vanskeligheten er bare at der har Kotte «særeie». De øvrige i rekken fikk omtrent ingenting til.

– Vålerengen har spilt bedre i år, det er så, men man kan ikke si at formen er dalende. Angrepet er uhyre farlig når det setter igang. Terje Hellerud blir sterkere og sterkere for hver kamp, og han har aldri taklet så ofte i noen kamp tidligere.

– Noen på tribunen påstod at Terje Hellerud var dopet i går. Det var en munter fleip på en stor Oslo-dag, men faktum er at VIF-bohemen sjelden eller aldri har jobbet så mye på en fotball-bane som han gjorde i går. (VG)

0-1 28.min
Populært gjensyn på Bislett i går, — en utrenet Arne Kotte, etter hva han selv sa, — var med på Steinkjer-laget som ytre høyre, — og fikk selvsagt sin applaus. Han svarte med å score kampens første goal, helt flott, — han trakk inn i sentrum og tok elegant ned et innlegg fra wingen med venstre og scoret kontant etter et knallhardt skudd med høyre, presis som i «gamle dager» (VG/Aftenposten)

1-1 34.min
Leif Eriksen ble spilt frem av Nils A Eggen og scoret. Leif Eriksen var bedre ute på wingen enn han har vært som centerforward den siste tiden. Eggen har virkelig funnet den rette stilen nu og sleiver sjelden eller aldri med et fremspill. (Aftenposten)

2-1 41.min
Per Knudsen bedre enn på lenge mot en meget enkel motstander (VG). Per Skjerwen Olsen kjempet til seg en ball som han gav videre til Leif Eriksen. Fra ham gikk den så til Knudsen som smelte til fra litt skrå vinkel (Aftenposten)

3-1 59.min
Per Knudsen igjen. Spilt frem av Skjerwen Olsen, og etter en spurtduell kunne VIF-gutten skyte forbi Øistein Verstad. Per Knudsen har stadig vekk farten i behold og det er et godt aktivum (Aftenposten)

4-1 65.min
Bruno Larsen headet inn et overlegg fra Leif Eriksen. Der burde Verstad ha grepet inn. Bruno var ellers litt opp og ned denne kampen (Aftenposten)

5-1 86.min
Og så ble det stort show av «Lille-Petter’n» fire minutter før slutt. Nils Arne Eggen var kommet helt frem og skjøt, men Skjerwen Olsen gjorde noe ganske uventet. Da ballen skulle passere ham kastet han seg rundt og slo ballen via stolpen og i nettet med begge hælene. Han klarte seg ellers bra og får vel beholde plassen(Aftenposten)

 VG-børsen

– I de bakre rekker var Nils A. Eggen igjen den beste (VG)

Rundens VG-lag: Eggen og Larsen de eneste fra VIF

Årets VG-lag: Bonden, Bruno, Jakobsen og Larsen holder stillingen etter halvspilt serie

Vålerengen: Thorvald Larsen 7, Nils A Eggen 7, Helge Sørlie 6, Arne Jakobsen 6, Terje Hellerud 6, Arild Mathisen 5, Per Knudsen 5, Åge Sørensen 5, Per S Olsen 4, Leif Eriksen 4, Einar B Larsen 3

Steinkjer: Edgar Stakseth 5, Øistein Verstad 4, Roar Eidem 4, Arne Kotte 4, Jan Fornes 3, Olav H Blengsli 3, Oddmund Bjørge 2, Torbjørn Ringseth 2, Jan  Rosenlund 2, Øivind Nilsen 2, Kjell Susegg 2

Resultater 9. serieomgang

Skeid-Lyn 1-5 (8.600), VIF-Steinkjer 5-1 (7.175), Viking-Sarpsborg 0-2 (7.816), Fredrikstad-Odd 2-1 (2.600), Sandefjord-Frigg 2-2 (800)

Tabell halvspilt serie 1965

Lyn 14 (+18), VIF 14 (+12), Sarpsborg 13 (+9), Fredrikstad 12 (+8), Steinkjer 9 (-3), Skeid 7 (-4), Viking 7 (-7), Frigg 6 (-7), Odd 6 (-8), Sandefjord 2 (-18)

Nils Arne Eggen

Ja, vi våger påstanden at det var Vålerenga som lærte Nils Arne Eggen å spille fotball. Vel var han cupmester med Rosenborg i 1960, men når du trenger to kamper for å slå Odd, var det nok så som så med ferdighetene. I 1963 forlot han ladestedet og dro til Oslo for å lære – filologi på Blindern, fotball på Valle. Mange har skrevet mye om den levende trenerlegenden, så vi nøyer oss med et eneste sitat fra den fargerike trøndern med engelskkunnskaper på rallycross-nivå (There is hope in a hanging snore):

– God fotball er når man spiller raskt og kontrollert i lengderetningen, med samtidige bevegelser. Deretter handler det om gode innlegg og gode innløp.
I bunn og grunn handler det om å skape sjanser og å score mål

Arne Kotte

Ti år før Nils Arne var det en annen trønder som brukte Vålerenga for å få fart på karrieren. Han spilte for Vålerenga i to perioder fra høsten 1952 til høsten 1955, dirigerte, ga gjennomlegg og skåra drøssevis med mål. Haugevis av landskamper ble det også, men bare seks som VIF-spiller. Hans eneste landslagsmål som vålerengaspiller kom i vennskapskamp mot Irland på Bislett i mai 1955 da Vålerenga for første og siste gang i historien hadde tre mann på A- landslaget. Norge tapte 1-3, Toffa spilte under pari og debuten til Ragnar Berge var såpass svak at det ble med den ene landskampen. Men utlikningsmålet til Kotte var flott.

I jubileumsboka Heia Vål’enga (2013) skriver Finn Olstad at Kotte må ha vært den første som har spilt på Vålerenga og senere blitt proff. I 1956 gikk han til den italienske klubben Palermo. Det gikk ikke helt bra.

Topp 10 utenlandsflopper i norsk fotball finnes på nettstedet Fotballsonen.com , ajourført av Thomas Soefting i juli 2013. Der finner vi Kristofer Hæstad på den sure fjereplassen, og lista toppes av Bård Bjerkeland og Vegard Forren. Men på en meget fortjent bronseplass finner vi vår uheldige mann, balleleganten fra Steinkjer, Arne Kotte:

På 50-tallet var det Italia som var destinasjonen for eventyrlystne nordmenn med en drøm om å spille fotball på heltid. De mest kjente var nok Ragnar Larsen og Per Bredesen, som hadde hatt suksess som lagkamerater i Lazio, og senere hver for seg i Genoa, Udinese og Milan.

En håndfull andre nordmenn hadde også fått prøve seg som proff i støvellandet, og i 1956 reiste den unge trønderen Arne Kotte fra Steinkjer til Palermo. Kotte var en av landets mest lovende spillere, og selv om han bare var 21 år gammel, hadde han allerede spilt 13 landskamper.

Aftenposten skrev at flere hundre mennesker var møtt opp for å ønske Kotte velkommen da han ankom flyplassen i Palermo – men proffeventyret tok slutt allerede etter fem minutter. Kotte pådro seg nemlig en kneskade etter bare fem minutters spill i hans første treningskamp for Rosanero. Skaden satte ham på sidelinjen hele høstsesongen – og med sin nyeste utlending på sidelinja, hentet Palermo i stedet inn argentineren Santiago Vernazza fra River Plate.

Ettersom regelverket i Serie A kun tillot tre utlendinger i hver klubb, og Palermo hadde full kvote, førte dette til at Kotte ble plassert på tribunen, og den eneste kampen han fikk spille for Palermo var en treningskamp mot ungarske Honvéd, med superstjerner som Puskás og Kocsis på laget. Sommeren 1957 var Italia-eventyret slutt, og Kotte reiste hjem til Steinkjer, hvor han måtte kjempe flere måneder for å få tilbake sin amatørlisens, slik at han kunne få spille organisert fotball i Norge igjen.

Neste kamp: VIF – Fredrikstad 30.juli

 

Les også:
Lyn opp på siden og forbi Sarpsborg-VIF 2-1
Slapp slentrefotball i sommervarmen VIF-Odd 3-2
Beholder VIF ledelsen til sommerferien? Frigg-VIF 0-1
Utrolig svakt mot Skeid VIF-Skeid 1-0 
Uavgjort mot et kommende spøkelse Lyn-VIF 2-2
Vålerengen holder fortsatt stilen Sandefjord-VIF 0-2
Fire piler i hjertet – Viking ned i andre? VIF-Viking 4-0
Vålerengen 25. april 1965 Fredrikstad-VIF 2-2