Tromsø – med gråtekoner og selvmedlidenhet som våpen

Tromsø var tidligere et fryktet lag på hjemmebane. Ikke fordi de var så dyktige og ikke fordi de hadde så gode folk rundt laget. Tromsø var fryktet fordi de hadde et merkelig kunstgress ingen andre hadde og at det ofte var snø og minusgrader der oppe på kampdag. I tillegg kunne de plukke alle talentene fra de to nordligste fylkene – og prøvde noen andre seg så var det dårlig gjort og masse syting. Mer om syting senere.

Sist kamp tapte de 0-6 hjemme i lavvo’n. Og det med et lag som er ganske ungt. Dette kunne man ikke støtte. Lokalbefolkningen var fra seg og vred de morsomme samehattene sine i forbannelse. De buet, kom med ukvemsord, hånet egne spillere og hverandre, før de dro hjem før kampen var ferdig. Ukvemsord, håning og syting fortsatte i lokalpressa i dagene som fulgte. Alle ble slakta i noe som minnet om en like sivilisert domstol som den vi har sett karikert i Life of Brian, men som sagt; mer om syting senere.

Dagens Tromsølag er ganske ungt og urutinert. De har 12 spillere som er 23 år eller yngre og de fleste rutinerte spillerne de har er skikkelig rutinerte. Med andre ord har de veldig få spillere som er på topp. Og dette laget forventer de tydeligvis gull og grønne skoger av. Om det er fordi det er et lag nesten blottet for profiler, at budsjettet er lavt eller at unge spillere vil variere mer i prestasjonene vites ikke, men fakta er at med en gang laget ikke presterer så vender Tromsøværingene laget ryggen. Det er tydeligvis ikke bare Trond Mohn de har til felles med Brann og strilene, det er også den motbydelige holdningen.

Men nok om laget, det er det skrevet nok om i det siste. La oss heller se litt på forholdene rundt og :

Supporterne til Tromsø er en nitrist gjeng. Tromsø er ingen stor by, men heller ikke liten i norsk målestokk. Like fullt så klarer ikke byen å skrape sammen mer enn en munnfull joikende supportere. Det er ikke alltid slik. Hvis klubben leder ligaen så er det selvfølgelig mange som vil sole seg i glansen av kombinasjonen av flaks, ha en landsdel med talenter for seg selv, og et ugjestmildt klima. Så kan du jo spørre deg selv da; Hvor ofte er egentlig Tromsø serieleder? Svaret gir seg selv; det er ytterst sjeldent. Går det ikke bra er engasjementet moderat. Sist jeg var i Tromsø stakk jeg innom supporterpuben deres der oppe i håp om at de skulle vise Vålerenga sin kamp på tv. Tromsø spilte borte i tidligkampen, så regnet det som enkelt å få sett Vålerengas kamp. Da jeg ankom puben var de i ferd med å stenge. Det hadde møtt opp 7 personer for å overvære kampen og de drakk mindre enn at de klarte å dekke timelønnen til bartenderen. Jeg skulle likt å se Bohemen måtte stenge fordi Vålerenga spilte borte og folk ikke gadd å møte opp for fotball og øl. Jeg mener vi fylte puben for å høre Jørn Tysnes kommentere kampen over mobiltelefon.

Tromsøværinger er noe av det mest butthurte og sutrete du finner på den nordlige halvkule. De evner ikke å tenke rasjonelt og all form for argumentasjon ender opp i en livslang løgn der ingrediensene er offerrolle og følelsesbaserte argumenter av typen: “Buhu han Staten detaljstyre oss som om vi sku vær en gjæng hyshau fra yttersia” “Buhu…storsamfunnet forstår ikkje kossen de e å lev her oppe” “Buuuhuuu dæm der utaknæmelige gnålkukan nede i Oslo unne oss ikke OL en gang” “Buuhuu….søringan har finvær” “Buuhuu…vi vil ha erstatning…buhu”. Buuu Føkkings Huuu! Denne holdningen gjennomsyrer det enkle byttesamfunnet deres. En liter melk fra spann koster f.eks. 3 buhu og en hutting med neven i retning av de sentrale styresmakter i Oslo.

Hadde den fjerde statsmakt vært en skole hadde avisene i Tromsø gått i spesialklassen. Alle om kom seg gjennom grunnskolen vet at det å gå i spesialklassen ikke nødvendigvis er en bra greie. Faktisk står det så dårlig stelt til at ordføreren, som forøvrig etter Tromsø-standard er en “utaknæmelig gnålkuk” sørfra, for noen år siden måtte be den største avisen om å slutte å pisse på leserne sine og ta alle sammen for å være inavlske i sin tilnærming til livet. Grunnen var at avisen hadde hat-trick i dager der den store saken på forsiden var spøkelsesutdrivelse på det lokale kjøpesenteret. Redaktøren forsvarte seg med at de som avis måtte gi leserne den virkeligheten leserne trodde på. Dette forklarer i det minste hvorfor avisen der til enhver tid fremstår som like butthurt og sytende som den mest høyrøstede uteksaminerte fra Livets Harde Skole i kommentarfeltene deres. Det er med andre ord ikke rart de uffer og akker seg hver gang søringan kommer på tokt og stjeler poenga deres, poeng som skulle vært delt ut etter prinsippet “Egentlig broderlig, men siden det e så fette synd på oss så burde vi få alle tre poengan siden alt det som e morsomt skjer hos søringan, og vi fortjene dessuten en unnskyldning fra Kongen i statsråd pluss erstatning .”

Hadde det vært opp til VPN så skulle tromsøværingen få lov til å få det akkurat som de vil. Vi kunne gitt dem et 30 meter høyt elektrisk piggtrådgjerde rundt Tromsøya og deler av Kvaløya og det selvstyret som de alltid sutrer om. Så kunne de sittet der og vært herrer på egen øy,  uten innblanding fra storsamfunnet og uten sosiale goder og bevilgninger fra “han Staten”. Da kunne de ha sutra og sytet i kano mens de drakk seg stupfulle på “heimlaga schprit”. De kunne krangla, sloss og innavla, laget sitt eget internett, sitt eget valutasystem, sin egen tippeliga og spist skrei helt til det vokste gjeller og finner på dem uten at vi i resten av landet ble plaga av den helvetes sutringa deres. Det hadde vært noe, men i stedet så kommer hele “buhu-baletten” på besøk til Oslo på fredag. Vi blir invadert av folk som heter ting som Fallon Beate, Jonny Blake, Tom Bertil, Siri Sara og Sway. Disse kommer til å forsure bymiljøet med syting av typen “Buhu…Æ skjønne ikje ka T-banen gjør” “Buhuuu…han Ruben har på sæ blå drakt” “Buuhuuu…han Ruben ser ut som en skikkelig fet potet i den drakta” “Buuuuhuuu….dæm har han Berre” “Buuhuu…kaffen e varm/kald” “Buuhuu….vi tape“ “Buuhuu vi kan ikje spelle boil uten snø” “Buhuu…Æ vil ikje vær her” “Buuhuu…Æ vil ikje hjæm” . Osloborgere, stålsett dere!

Da gjenstår det bare å ønske TIL velkommen til Oslo og kamp på Ullevaal. Det er bortekamp, men dere slipper i det minste å spille foran hjemmepublikummet deres.