Etter en kort landslagspause så er klubbfotballen tilbake. Det har jo vært noen greie uker for norsk fotball og det har vært noen gode uker for islandsk fotball. Og er det noen helgens motstander har nok av så er det islendinger.
Som vanlig så startet målgarantisten Kjartansson på benken for Island. På topp valgte Lagerbäck som vanlig klumpfoten Jon Daddel Bødvarsson som til daglig vegrer seg for å score for Viking. Lagerbäck har jo vært landslagssjef for Sverige og er jo da vant til å ha et overmenneskelig fyrtårn på topp og ønsker jo da å ha det på det islandske landslaget også. Dessverre for ham og dessverre for Island så har ikke Island en lokal versjon av Zlatan Ibrahimovic, eller som han også blir kalt; En fattigmanns Morten Berre, og det nærmeste de kommer er Jon Daddel. Det positive i en speiderrapport for denne spilleren vil være omtrent som følger:
Jon Daddel er over gjennomsnittet høy.
Dette forutsetter at man faktisk spesifikt ønsker en høy spiller.
Utover å være høy og være en vandrende måltørke så er han klønete, treig og hjelpeløs uten ball, men han er flink til å løpe rundt med åpen munn og et litt blast blikk. Han kan sånn sett skryte av å ligne på Peter Beardsley om ikke i spillestil så i alle fall på uheldige bilder – av Peter Beardsley.
Det skal bli spennende å se om det kommer tilreisende supportere til kampen på søndag da økonomien har begått harakiri borte i Stavanger og Rogaland det siste året. De av supporterne som enda ikke har mistet jobben sitter nok på kontoret og jobber overtid for harde livet for å fremstå som en god ressurs som ofrer seg for arbeidsgiver. Det har til og med gått rykte om at økonomien i fylket er så på felgen at Viking spurte forbundet om de kunne spille kampen over videolink da de har behov for å kutte kostnader. Dette skal forbundet ha avslått da de ikke klarte å finne ut hva en videolink var for noe.
Nå er det ikke så mange ukene siden folk fra Stavanger, og Tommy Høiland, sang «me kan kjøba heile Oslo hvis me vil». Fallhøyden må derfor oppleves som stor ettersom de ifølge eget utsagn hadde midler lett tilgjengelig til å kjøpe en hovedstad med flere hundretusen boliger og hus til å ikke engang kan kjøpe enkelthus og leiligheter i eget reir.
Faktisk er det så ille der borte nå at de nåværende tre fylkene med lavest verdiskapning og gjennomsnittlig utdannelsesnivå (Østfold, Hedmark og Finnmark) nå øyner muligheten til å få seg en prügelknabe. Mao så har da Stavanger rykket tilbake til start, der de var før de ble oljebyen, og de var dumme nok til å betale bot da de passerte fengselet.
Om det kommer noen til Oslo, så er det ikke sikkert at de drar igjen. De som har en utdannelse og ikke bare har trent nakken slik at de skal kunne sitte rolig i et helikopter og dytte oljerør vil jo søke seg vekk til der det er mulig å ha en jobb. Sånn sett så vil hele fylket oppleve et lokalt brain drain der de med kunnskap stikker og de som kan løfte tungt og slå hardt blir igjen hjemme for å heve trygd og sakte, men sikkert forvandle hele plassen til en versjon 2.0 av Karmøy og Kopervik.
I disse tider der vi opplever nød andre steder i verden og åpner opp for å hjelpe så skal man vite at det ikke er all hjelp som er nødvendig. Blant den u-hjelpen vi helst unngår å bevitne er at vi gir bort tre poeng til dette skakkjørte folket. Møt derfor opp og hjelp Vålerenga til å bryte den dårlige trenden og sende Viking tilbake til uløkka.
2 kommentarer til «Viking: Et pusterom fra uløkka vestpå»