Null-null holdt til gull!
Vålerengen måtte ta ett poeng for å sikre seriemesterskapet. Det endte målløst på Gulbergaunet i Steinkjer. Den defensive taktikken holdt mål og innsatsen og kjempinga var imponerende: Leif Eriksen spilte siste omgang med brudd i beinet! Også Åge Sørensen var delvis satt ut av spill, så det kom godt med at Steinkjer fikk en spiller utvist ti minutter før slutt.
Forsidebildet av seriemestrene er hentet fra VG. I Aftenposten skrev Reidar Finnevolden dette om kampen:
Noen stor avslutningskamp hadde det ikke vært. Men som sagt dramatisk. Ikke bare det at Vålerengen nærmest måtte unnvære en spiller i annen omgang. Da 13 minutter gjenstod av kampen ble Steinkjers Øyvind Dahl utvist efter en stygg tackling mot Nils A. Eggen. Men at det var utvisningsgrunnlag er vi uenige i. Og Åge Sørensen måtte plastres i annen omgang efter et stygt kutt like under det ene øyet
Det som ble vist av god fotball ble vist i første omgang, og da særlig de første 20 minuttene, med Vålerengen som toneangivende. Da var tempoet høyt og det ble spilt direkte på ballen og det ble skapt chanser. Steinkjerforsvaret var hardt ute å kjøre i denne tiden. Vålerengen hadde i et hvert fall et par såkalte opplagte chanser. Ved den ene anledning stod Kjell Mrkussen alene og skjøt over fra 8-10 meter. Så var det Leif Eriksen som ble spilt nydelig igjennom av Bruno Larsen, men skuddet gikk utenfor. I den siste delen av omgangene kom Steinkjer mer til hektene med et par skudd, et skråskudd og en heading fra Olav Håkon Blengsli, men begge ganger ble det avverget.
Annen omgang var ikke mer enn såvidt i gang, før Leif Eriksen forstuet foten. og det var selvfølgelig veldig ergerlig. Det gode spillet fra første omgang kom aldri igjen. Man skulle jo nå tro at Steinkjer skulle gå offensivt til verks med et klart overtak i banespill. Men det varte og det rakk. Da så endelig Fornes kom med et par susere efter vel halvgått omgang, var også hjemmepublikummet med igjen. Det ble slitsomt for Vålerengen å stå imot mot slutten. Det ble mye sparking og lite spill. Steinkjers største chanse til scoring kom vel da 8 minutter gjenstod. Denne gang var det Kjell Susegg som skjøt, og det skuddet var også riktig innstilt, men Sørlie knep ballen fint oppe under tverrliggeren. Da det var fire minutter igjen reddet Åge Sørensen et Steinkjer-skudd inne i feltet. Like efter måtte Helg Sørlie gi corner. Da to minutter gjenstod kom Jan Fornes med en kanon, men ballen strøk utenfor. Og så i aller siste minutt fikk Vålerengen en corner som ble resultatløs.
Vålerengen hadde altså valgt å sette Nils Eggen frem på ytre venstre. Men han ble selvfølgelig trukket ned da Leif Eriksen ble skadet, og Eggen gjorde nok best nytte for seg som forsvarer. Det var trist med Leif Eriksen og skaden, for i første omgang jobbet han virkelig fint, og hadde mye å gi.
Ellers i løperrekken begynte Bruno Larsen fint, men gikk «sur». Per Knudsen fikk svært få løpeballer , og dermed kom heller ikke han til sin rett. Kjell Markussen var iherdig gjennom hele kampen, selv om han ikke lyktes like godt bestandig.
Det ble altså en slitsom kamp for Vålerengens forsvar.Her åpnet forøvrig høyre back, Arild Mathisen i den helt store stilen, selv om ikke fulgte helt den samme oppskriften kampen igjennom, så spørs det nå om han ikke er moden for representasjonslag. Også kapteinen, Thorvald Larsen, gjorde en god jobb, og ble nok veldig sliten mot slutten. Helge Sørlie hadde ikke mange skuddene, men de som kom ordnet han altså opp med.
Resultater siste serieomgang 1965:
Odd-Fredrikstad 4-0 (5.198), Steinkjer-VIF 0-0 (5.500 eller 6.500), Lyn-Skeid 2-1 (6.155), Frigg-Sandefjord 3-0 (2.292), Sarpsborg-Viking 1-0 (3.150)
En kommentar til «GULL-bergaunet»