Det er tid for sluttspill i hockey og vi møter Lillehammer i kvartfinalen. VPN har brukt tiden siden Lillehammer valgte oss til å skule på de kommende oppgjørene, sesongen som har vært og lagene som skal delta.
Kort oppsummert har Vålerenga prestert veldig ujevnt i grunnspillet denne sesongen. Vi hadde en forferdelig start på sesongen og lå lenge på kvalikkplass. Da laget endelig fant formen klatret vi relativt raskt på tabellen, og var i perioden oktober /november ligaens ubestridte formlag. I denne perioden fikk vi også sesongens eneste seier mot Lillehammer. Vi slo dem behagelige 1-4 borte i Kristinshall. De fire andre kampene ga fire tap. Flere av disse tapene var også relativt stygge. Sånn sett kan vi godt forstå at Lillehammer valgte oss i kvarten. De føler nok på at de har et mentalt overtak.
Utfordringen vår i det fleste kampene mot Lillehammer har vært at de har vært målrike. Vi har plassert nok pucker bak keeperne deres til at vi skulle ha vunnet de matchene. Det er bra. Det som ikke er så bra er at vi har sluppet inn sjukt mange goaler i disse kampene også. Lillehammer har plassert totalt 22 pucker bak Søberg og Olofsson. Vi har putta 16 mål mot dem.
Lillehammer har rett og slett vært mer effektive enn det vi har vært i disse oppgjørene.
Eller rettere sagt…importene deres har vært effektive. De har en liten bukett med leiesoldater som står for det aller meste av produksjon i offensiv sone. Brett Cameron, David Morley, Stephan Vigier, Joey Benik og Nick Dineen stod for 110 mål av Lillehammers total på 171. Til sammenligning scoret Vålerengas tropp totalt 144 mål. I tillegg toppet de fem det hele med 147 assists.
I kampene mot Vålerenga var de også toneangivende. Faktisk produserte ingen av de aktuelle spillerne mindre enn ett målpoeng per kamp.
Brett Cameron 4+1 (1.0)
David Morley 2+5 (1.4)
Stephan Vigier 3+2 (1.0)
Joey Benik 3+5 (1.6)
Nick Dineen 4+4 (1.6)
Av våre spillere som har spilt hele sesongen så er det kun Ahlholm og Lindström som var i nærheten av samme produksjon.
Lindstrøm 5+2
Ahlholm 4+4
Mattsson 2+2
Lyngset 1+2
Greven 1+2
Ask 1+2
Thomas Olsen 1+0
Øksnes 1+0
Sommer-Nielsen 1+0
Colin S Olsen 0+2
Csiszar 0+2
Eidstedt 0+2
Fischer 0+1
Braavold 0+1
De norske spillerne på LIK er i stor grad rollespillere og fyllmasse som får begrenset med spilletid.
Unntaket som bekrefter regelen er Eidsa, som forøvrig har vært gjennomgående lite farlig i kampene mot oss. Fokus i kvartfinaleserien mot Lillehammer bør derfor være å nekte leiesoldatene fra USA og Canada tid og rom til å spille sitt spill. Hvis disse ikke leverer så faller Lillehammer sammen som det korthuset de er.
Hvis vi fokuserer på den kampen mot Lillehammer som vi vant, så er det ikke noen overdrivelse å si at vi var Lillehammer rimelig overlegne. Dette var i Vålerengas “go’periode” hvor vi drev å klatra på tabellen og hadde rundt 10 seire på rad. Det var også den perioden hvor vi hadde flest spillere ute med skader. I denne kampen manglet vi blant Andreas Stene, Brede Csiszar, Morten Ask, Martin Laumann Ylven og Talak Lyngset. Det var rovdrift på endel av de andre spillere. Eksempelvis lå Axel Eidstedt på i overkant av 30 minutter istid i en kamp. Egentlig en veldig merkelig situasjon for laget å være i. Hvordan var dette mulig?
Mye skyldes nok at Roy Einar og Shampo traff klokkereint på taktikk i denne perioden, og at de samtidig klarte å dra restene av spillergruppa med seg. Litt samling i bånn egentlig. Vi spilte veldig basic hockey der man skulle gjøre ting enkelt, og naturlig nok, så billig som mulig. Dette fungerte perfekt. Da vi vant puck i egen sone, spilte vi oss enkelt ut. Back – back og så ut. Det offensive spillet var enkelt, men innsatsfullt. Vi kom på raske overganger i stor fart gjennom nøytral sone. Det var lite fiksfakseri og forsøk briljering. Defensivt jobbet vi hardt for å dra ned tempo til motstander gjennom midtsone og styrte spillet ut til vantene. Ved å ødelegge tempo og presse motstanderne ut i ufarlige soner, nekta vi dem å spille spillet sitt. Vi framprovoserte skudd fra dårlige vinkler som er enklere for keeper å ta. Og Søberg gjorde som gode keepere gjør når forsvarsspillet funker; han plukket omtrent alt som kom.
Da spillere begynte å returnere fra skadeopphold og vi, på papiret, fikk mer kvalitet i laget, så økte ikke kvaliteten på spillet tilsvarende. Snarere tvert i mot. Kanskje slapp noen skuldrene litt langt ned i den tro at spillet ville gå av seg selv? Kanskje var slitasjen på spillerne som hadde holdt fortet og gått i krigen hver jævla kamp som om hver kamp skulle være den siste blitt for stor? Hvem veit.
Når dette er sagt, det er ingen tvil om at inngangen til sluttspillet har vært bra for Vålerenga. Etter 7-5 tapet mot Lillehammer står vi med 4 strake seiere. Laget har nok spilt på seg litt selvtillit og vi har unngått så mange skader.
Når det spilles en serie på opptil syv kamper mot samme lag, kan man jobbe med motspillerne på en helt annen måte enn det man gjør i grunnspillet. Man kan kverne dem både fysisk og psykisk. Og med et apparat bestående av blant annet Roy Einar og John Aase så vet vi at Vålerenga er bra trent.
Vi vant jo tross alt Iron Man før sesongen og bør stå en slik serie bedre enn Lillehammer.
Vålerenga går mye på skøyter og det er faktisk ganske mye fart i laget som Roy Einar og Shampo har komponert. Tar vi med i betraktningen at vi også har spillere som det er fysisk veldig veldig vondt å møte så kan vi utfordre dem på flere måter. Spillere som for eksempel Juell, Greven, Lille-Greven, Aspehaug, Ylven er raske og fulle av innsats. Det tvinger Lillehammer til å gå på skøyter. Det koster. Forhåpentligvis blir de ganske sure i beina utover serien og får vi i tillegg gitt dem noen brikker så blir de mørna bedre enn det Raggen hadde klart på kjøkkenet sitt.
Får vi en god inngang på kvartfinaleserien der leiesoldatene utstasjonert i Daljokkland får lite til og blir straffa fysisk kommer Lillehammer til å fremstå som nakne. Med unntak av Cameron er ingen av leiesoldatene over 180, så det er mulig å kjøre over dem. Vi har nok fart, kjøtt og lagmoral til å sende dem på huet og rævva ut av sluttspillet om vi er på jobb i hver eneste kamp.
Det kommer til å bli en tett serie, men vi har absolutt en sjanse.
Får vi til spillet vi hadde under skadeperioden i oktober/november i en hel serie mot Lillehammer så har vi så absolutt en sjanse. Evner vi ikke å få det til så kan det fort bli småstygt og en veldig tidlig sommerferie for da åpner vi opp for de meget raske og teknisk gode leiesoldatene deres.
På tross av at Lillehammer var bedre enn oss i grunnserien og gjorde et godt sluttspill i fjor så tror vi Vålerenga tar hjem dette. Vi vinner 4-2 i kamper.