Om det skyldes utagerende sandvikenskarring under håndhilsingen før kampen, eller bare en dårlig dag på jobben vites ikke, men damene være leverte ikke varene på lørdag. Man fristes nesten til å skrive at de så like hjelpeløse ut som gutta har hatt for vane i store perioder denne våren, vi sto ikke imot fristelsen…
Første omgang
Sandviken har tre sjanser i første omgang og går allikevel til pause med ledelse 2-0. Vi forærer de 1-0 etter at Cathrine Rolness løper opp sin egen feilpasning bare for å slå en ny. Et løst tilbakespill plukkes opp av sandvikenvingen som bare ruller ballen løst i det lengste hjørnet forbi en feilplassert Christine Colombo Nilsen i mål. Hele første omgang er egentlig en sammenhengende lidelse sett med vålerengaøyne. Vi blir for dype med den sentrale midtbanen og er aldri i stand til å fylle opp med folk i boksen når vi kommer rundt på kantene. Solveig blir tynn aleine på topp uten støtte og når hun flyttes ned ved siden av Tina utover i omgangen, blir vi bare enda mer baktunge. Vi går av banen uten og skapt andre farligheter enn noen presist slåtte dødballer. Litt trist er det å se at mange av de smarte og presist slåtte ballene inn i bakrom på kantene ruller over sidelinja, eller blir løpt opp av bergenserne fordi jentene venter med å starte til slått i stedet for å tjuvstarte. Mer trist er det å se at det er Sandviken som vinner det som er av dueller.
Andre omgang
Cecilie viser i hvert fall vilje til å gjøre grep, uten at vi klarer å feste det store grepet på Sandviken. Bergensera er flinke til å presse oss høyt i banen og som i første omgang produserer vi lite. Vi går over i å spille 3-5-2 i et forsøk på å komme inn i kampen igjen, men det er bergenserne som skårer og skårer. Det er trist å tape for et Sandviken når mye av forklaringa på at de klarer å spille oss lave er at de både tar duellene og vinner dem over hele banen.
VPN teller 8-3 i målsjanser til bortelaget, men bergenserne er like effektive som de er kjedelige, det ender 4-0 til Sandviken.
Oppsummering
Av og til er det godt å ha noe godt å se fremover mot. Det gjelder i hvert fall denne uka, på lørdag kommer storlaget Røa på besøk og det inviteres til byderby i Valhall. Det er øst mot vest, det er lønn og trygd mot aksjeutbytte og fallskjermer, det er fortiden mot fremtiden i kvinnefotball. Det er rett og slett Vålerenga mot Røa!
VPN forsikrer deg at disse damene hater å tape, at dem vil brette opp erma og sende golddiggera fra vestkanten hjem med 0 poeng i Louis Vuitton-veskene sine.
Du finner fler bilder fra kampen her.
En kommentar til «Damelaget virket ikke»