04-16-2025, 01:19 PM
(04-16-2025, 07:50 AM)Bohem33 Skreiv: Flemmen:
At starten er hard er en underdrivelse og jeg har som langt lite til overs for å omtale folk som kreft. Det sa jeg og da noen tagget det om spz selv om jeg hadde mer forståelse for spz ut kravet.
Det har vel ikke akkurat vært noen mangel på dekning fra media på sakene med hærverk. Og det skjønner jeg godt, for sånn som i Sarp er ikke bra for klubben i det hele tatt.
Klubben pleier vel å betale for det for så å kreve penga tilbake igjen fra miljøene.
Rasisme saken han nevner var vel en enkelthendelse som ble håndtert med en gang og der det var tøff selvjustis det er bra og da blir det søkt å ta opp det uten å skrive noe om det.
Tony2:
Jeg er ikke enig i at supportermiljøet er så råttent eller at det ikke tas tak i. Det jobbes aktivt med å unngå hendelsene vi ikke liker. Hør pod med sikkerhetssjef Ronny feks her er en av dem https://open.spotify.com/episode/3wVgiWlkP0rGyhu0QAQawl
Majorstuen:
Om du velger å være stille i 15 minutter eller å ikke møte på en kamp så har du ikke brutt mot demokratiske prosesser.
Fakta er bra og jeg mener josimar og gjengen som har gått foran i forsøket på å vinne fram på fotballtinget langt overgår forbundet i forsøket på å være saklig og etterrettelig.
Jeg nevnte mange eksempler i innlegget mitt over og det mangler ikke på kritikkverdige forhold.
Klanen har rett til å ha sin mening og uttrykke den på lovlige måter. Det er også lov å protestere mot vedtak som er fattet.
Så min konklusjon er at hærverk ikke er bra og at det viktig at det tas hånd om, rasisme er langt verre og det mener jeg vi har håndtert.
Klubben har større muligheter på hjemmebane enn bortebane og det har vel ikke vært så mange saker på hjemmebane.
Protestene og motstanden mot NFF er bra og viktig om den skjer på rett måte. Det er bra at supportere melder seg inn i klubber og møter på allting og årsmøter.
Selvfølgelig har supportere rett til å si sin mening – det er en viktig del av fotballkulturen. Samtidig fremstår enkelte av protestene, slik de har blitt gjennomført, som lite konstruktive. Det gir et inntrykk av at man reagerer med trass hver gang man ikke får gjennomslag for sine ønsker.
De som står bak VAR-aksjonene hevder at dette handler om prinsipper og demokrati, men realiteten er at fokuset sannsynligvis ville vært et annet dersom det ikke var VAR denne gangen. Tidligere har det vært treneren, sportssjefen, eieren – listen er lang. Det skapes et mønster hvor misnøye går foran helhet, og hvor protest blir viktigere enn å støtte laget.
Det er ofte sagt at fotball er for fansen – og det er selvsagt riktig i den forstand at supporterne er en uvurderlig del av opplevelsen. Atmosfæren, engasjementet og lojaliteten er med på å gjøre fotball til det det er. Samtidig er det viktig å huske at det var klubbene, spillerne og sporten i seg selv som i utgangspunktet tiltrakk seg supporterne.
Supporternes rolle er viktig, men den eksisterer i samspill med klubbens drift, utvikling og resultater – ikke i motsetning til den. jeg tror faktisk ikke at Vålerenga som klubb er spesielt interessert i gå mot egne fans med tanke på at stemningen generelt sett på tribunen er bedre enn på lenge. Vedvarende negativt fokus på tribunen er ikke hjelpe klubben uavhengig om kritikken er rettet mot NFF eller enkeltpersoner i klubben.
Det er selvsagt mulig at jeg har et helt annet syn på dette enn øvrige på dette forumet. Men hva får man ut av å boikotte en cupkamp? Eller 1/6 del av sesongen om man skal være borte de første friminuttene hver kamp? Jeg vil tro NFF har fått med seg at Østblokka er misfornøyd med var fra tidligere.
Når Lise Klaveness uttaler seg om utfordringene i norsk fotball, legger hun vekt på helheten – på hvordan opplevelsen påvirker alle som følger sporten, både på stadion og gjennom TV-skjermen. I det perspektivet får ikke en tribuneaksjon fra Østblokka nødvendigvis den ønskede effekten.
Problemet er at denne delen av tribunen allerede er assosiert med vold, rasisme og vedvarende misnøye. Det gjør at budskapet fort drukner i støy. En tilsvarende markering fra langsidene – fra familier, medlemmer og nøytrale supportere – ville trolig hatt større gjennomslagskraft. Det er disse stemmene, og den bredden i fotballpublikummet, Klaveness viser til når hun snakker om helheten i norsk fotball